|
| |||||
|
|
|
|
| ||
|
Tanker om NFFs generøsitet i årets takstforhandlinger
[23.6.2008] NFFs nestleder Elin Engeseth argumenterte med at «primærkontaktrollen er ny, viktig og ansvarsfull for manuellterapeutene» og derfor måtte prioriteres. Leder av NFFs faggruppe for manuellterapi Fred Hatlebrekke synes NFF var generøse. Sluttresultatet ble en ramme på 8,1%. Driftstilskuddet øker tilsvarende til kr 250 500,- for alle privatpraktiserende fysioterapeuter og manuellterapeuter. NFF kunne ha vist sin generøsitet overfor manuellterapeuter gjennom bedre takster, men gjorde det ikke! For manuellterapeuter som virkelig jobber etter intensjonen med primærkontaktrollen ble takstene for neste år skuffende lesning! Takst A8a, som alle manuellterapeuter bruker, fikk et påslag på bare 6,45%. Undersøkelsestakstene A1d og A1e øker med 6,15% (fysioterapeutenes A1a og A1b øker med 6,25%). Siden oppstarten av prøveprosjektet i 2001 har min kliniske hverdag vært rettet mot å være primærkontakt i førstelinjetjenesten. Det vil si å ha akutt-timer tilgjengelig, at pasientene får time når de har behov for det (ikke 3 måneder senere), hurtig turn-over m.m. I praksis betyr det tre pasienter per klokketime og å være selektiv med hvem man behandler og hvor mye disse skal behandles. Det finnes mange gode kolleger å spille på lag med i behandlingssammenheng. I tillegg til – eller ofte også i stedet for – behandling er det mange pasienter som skal ha annen oppfølging, for eksempel henvisning til spesialist for videre utredning, kirurgi osv. Når jeg da opplever at de taksene jeg bruker (A1d og e samt A8a) bare øker med ca 6%, kan jeg umulig si meg enig i at NFF er generøse! Dersom NFF virkelig ville prioritere og virkelig forstår alvoret i forbindelse med merkostnader og merarbeid som primærkontaktfunksjonen innebærer, burde manuellterapitakstene blitt økt med mer enn 8,1%. ( I alle fall ikke mindre.) Det ville vært et sterkt signal om at NFF faktisk anser manuellterapeutens primærkontakt-funksjon som en spydspiss verdt å satse på. Så langt er det bare tomme ord. Fortsatt er jeg altså like skuffet som tidligere år over manglende kompensasjon for manuellterapeuters kompetanse, ansvar og merarbeid. Sven E.
Fredriksen
|
|||||
|
|