Dette mener NMF om særskilt autorisasjon

[10.11.2008] NFFs organ «Fysioterapeuten» har i etterkant av høringen i Helse- og omsorgskomiteen den 30. oktober på sine nettsider lagt ut to ulike saker vedrørende NMFs uttalelser i anledning særskilt autorisasjon av manuellterapeuter. Deler av fremstillingen i disse oppslagene er tatt ut av sin sammenheng og dermed egnet til å så tvil om NMFs syn i autorisasjonssaken. Det er leit at NFF fortsetter sin kampanje mot særskilt autorisasjon av manuellterapeuter på denne måten, uttaler Peter Chr. Lehne.

For ordens skyld gjengis NMFs skriftlige og muntlige innlegg for komiteen i sin helhet.

http://www.manuellterapeutene.org/images/icon_pdf_2.gifMuntlig innlegg http://www.manuellterapeutene.org/images/icon_pdf_2.gifSkriftlig innlegg

Etter det muntlige innlegget fikk NMF et spørsmål fra komitémedlem Sonja Mandt-Bartholsen fra Arbeiderpartiet. Hun spurte om NMF mente det kunne fremstå som rotete med to autorisasjoner. Lehne svarte et tydelig nei på dette og viste til hva han hadde uttalt i sitt muntlige innlegg. Han la deretter til at man i forbindelse med en ny autorisasjon kunne tenke seg at man ga avkall på den gamle. Den åpenbare, men i denne sammenheng uutalte forutsetningen for en slik mulig fremtidig løsning, er at de rettigheter som i dag knytter seg til en autorisasjon som fysioterapeut inkorporeres i en fremtidig autorisasjon som manuellterapeut. Dette er en løsning som byr på tekniske og praktiske tilpasninger. Av denne årsak er den ikke aktuell nå, og er heller ikke av NMF foreslått som noen aktuell løsning.

Følgende er helt klart: NMF har gjennom alle år arbeidet for – og arbeider fremdeles intenst for – en særskilt autorisasjon av manuellterapeuter som kommer i tillegg til autorisasjonen som fysioterapeut. Arbeidet for særskilt autorisasjon er forankret i årsmøtevedtak i foreningen som er en videreføring av liknende vedtak i den opprinnelige faggruppen for manuellterapi i NFF.

Fysioterapeuten skriver i en av sine artikler at:

«Peter Chr. Lehne, leder i NMF, svarte […] at en spesialistordning kunne sette pasientsikkerheten i fare.»

Dette er positivt uriktig (se lenke til muntlig innlegg). Det Lehne har uttalt er at

«manglende informasjon om forskjellene mellom manuellterapeuter og fysioterapeuter i sin ytterlighet kan innebære en fare for pasientsikkerheten.»

Det er sterkt å beklage at «Fysioterapeuten» ikke er etterrettelig på dette punkt og at redaksjonen i stedet lar seg utnytte som ledd i en politisk kampanje fra NFFs politiske ledelse.

I sitt svar til Mandt-Bartholsen ba Lehne myndighetene om gjennomført å kalle manuellterapeuter for manuellterapeuter. Insisterer man på å kalle manuellterapeuter for «fysioterapeuter» av et eller annet slag, så gjør man det vanskelig for pasienten – og samfunnet går glipp av innsparinger, sa han.

Han la videre vekt på at begrepet autorisert manuellterapeut har en helt annen informasjonsverdi enn begrepet «fysioterapeut – spesialist i manuellterapi», fordi det gir pasientene en langt bedre mulighet for å skille. Fysioterapi og manuellterapi er vesensforskjellige yrkesutøvelser. Henvendelse til fysioterapeut – og henvendelse til spesialist – forutsetter i begge tilfeller henvisning fra kompetent hold. Det vil ikke være lett å forstå, verken for pasienter eller annen helsetjeneste, at det skal gjelde helt andre regler for særtilfellet «spesialist i manuellterapi».

Målsettingen som begrunner Stortingets vedtak om å innlemme manuellterapeuter i førstelinjetjenesten er ønsket om å redusere tiden det tar fra muskel- og skjelettlidelsen inntreffer, til den kommer under effektiv behandling. Kortere ventetid betyr raskere rekonvalesens, reduserte lidelser og økonomiske besparelser for staten, for arbeidsgiverne og for pasienten selv. Anerkjennelse og systematisk bruk av begrepet manuellterapeut er et gratis og effektivt virkemiddel av stor informasjonsverdi. Alle pasientrelaterte, helsepolitiske og økonomiske hensyn taler for å gi manuellterapeuter særskilt autorisasjon.

Så lenge manuellterapeuter ikke får en særskilt autorisasjon som tydeliggjør hvilken tjeneste de kan tilby, unnlater myndighetene å medvirke til en klargjøring av hvem som faktisk er manuellterapeut.