|
Manglende autorisasjon går ut over
pasientene
[06.11.2008] Manglende entydig informasjon om forskjellene mellom
manuellterapeuter og fysioterapeuter går åpenbart ut over pasientene og er –
i sin ytterlighet – en trussel mot pasientsikkerheten. Dette sa NMFs leder
Peter Chr. Lehne i Helse- og omsorgskomiteens høring om statsbudsjettet.

Her er NMF-lederens muntlige innlegg om særskilt autorisasjon av
manuellterapeuter:
«Regjeringen varsler i budsjettet at den snart vil besvare Stortingets
uttrykkelige oppdrag om å vurdere særskilt autorisasjon av
manuellterapeuter.
Det er nå gått nesten tre år siden reformen som ga manuellterapeuter
fullmakter innen muskel- og skjelettområdet som er sammenlignbare med
legenes. Pasientene kan gå rett til behandling hos manuellterapeut og
likevel beholde sin rett til trygderefusjon. Manuellterapeuter kan
sykemelde, henvise til spesialisthelsetjenesten, røntgen og fysioterapeuter.
Vi er plassert i 1. linje i primærhelsetjenesten.
Hensikten med reformen er å sikre pasientene raskere og lettere adgang til
rett behandler. Reformen virker! Den har gitt pasienter redusert ventetid,
kortere behandlingstid og sparer pasient og samfunn for unødvendige
kostnader. Men reformens virkning både kunne og burde vært enda bedre!
For å utnytte reformens potensial bedre er det avgjørende at alle pasienter
vet hvem som er manuellterapeuter i reformens forstand – slik at de kan
oppsøke manuellterapeuter uten en forsinkende omvei om fastlegen. Slik
kunnskap er det fremdeles mange pasienter som mangler.
La meg belyse problemet med et eksempel. En pasient kom til behandling for
en uke siden med diagnosen psoriasisleddgikt – hun var utslitt og oppgitt
etter å ha tilbrakt en halv arbeidsdag på et legekontor for å få henvisning
til behandling. Legespesialisten hun hadde vært hos tidligere, hadde fortalt
at hun trengte rekvisisjon fra lege for å få gratis behandling hos
fysioterapeut og (sitat) ”alle manuellterapeuter er jo fysioterapeuter”.
Andre samarbeidende parter er også usikre på hvem som er manuellterapeut i
lovens forstand. Det er eksempler på at henvisninger til
spesialisthelsetjenesten og sykmeldinger fra manuellterapeuter feilaktig er
returnert.
Manglende entydig informasjon om forskjellene mellom manuellterapeuter og
fysioterapeuter går åpenbart ut over pasientene og er (i sin ytterlighet) en
trussel mot pasientsikkerheten.
Så lenge manuellterapeuter ikke får en særskilt autorisasjon som tydeliggjør
hvilken tjeneste de kan tilby, bidrar myndighetene til en helt unødig
forvirring om hvem som faktisk er manuellterapeut. Dette effektive, billige
og ufattelig enkle virkemidlet benyttes simpelthen ikke.
Sosial- og helsedirektoratet har i 2005 foreslått at manuellterapeuter bør
få spesialisttittel som fysioterapeut. Det vil etter vårt syn bare virke
forvirrende for pasienten. For det første assosierer pasienten
spesialisttittelen med spesialisthelsetjenesten som man nettopp trenger
henvisning til. For det andre trenger man fremdeles henvisning for å komme
til fysioterapeut, noe som altså ikke gjelder for å komme til
manuellterapeut.
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Norsk handikapforbund har av
ovennevnte årsaker støttet kravet om særskilt autorisasjon av
manuellterapeuter.
Vi har gjennom årene ikke registrert ett eneste helsepolitiske argument for
ikke å innføre dobbel autorisasjon av manuellterapeuter. Derimot har vi
registrert embetsverkets prinsipielle motstand mot bruk av dobbel
autorisasjon. En slik prinsipiell motstand kan ikke være avgjørende når den
åpenbart vanskeliggjør realiseringen av Stortingets vedtatte helsepolitiske
mål og setter pasientsikkerheten i fare. I en slik sammenheng må man legge
avgjørende vekt på hva som er et hensiktsmessig virkemiddel for å realisere
målene.
NMF ber om at komiteen medvirker til innføring av særskilt autorisasjon av
manuellterapeuter.»
Hele det
muntlige innlegget som ble holdt i komiteen 30.10.2008
Se også
skriftlig innlegg sendt Helse- og omsorgskomiteen ang. statsbudsjettet
|