Manglende autorisasjon går ut over pasientene

[06.11.2008] Manglende entydig informasjon om forskjellene mellom manuellterapeuter og fysioterapeuter går åpenbart ut over pasientene og er – i sin ytterlighet – en trussel mot pasientsikkerheten. Dette sa NMFs leder Peter Chr. Lehne i Helse- og omsorgskomiteens høring om statsbudsjettet.

 

Her er NMF-lederens muntlige innlegg om særskilt autorisasjon av manuellterapeuter:

«Regjeringen varsler i budsjettet at den snart vil besvare Stortingets uttrykkelige oppdrag om å vurdere særskilt autorisasjon av manuellterapeuter.

Det er nå gått nesten tre år siden reformen som ga manuellterapeuter fullmakter innen muskel- og skjelettområdet som er sammenlignbare med legenes. Pasientene kan gå rett til behandling hos manuellterapeut og likevel beholde sin rett til trygderefusjon. Manuellterapeuter kan sykemelde, henvise til spesialisthelsetjenesten, røntgen og fysioterapeuter. Vi er plassert i 1. linje i primærhelsetjenesten.

Hensikten med reformen er å sikre pasientene raskere og lettere adgang til rett behandler. Reformen virker! Den har gitt pasienter redusert ventetid, kortere behandlingstid og sparer pasient og samfunn for unødvendige kostnader. Men reformens virkning både kunne og burde vært enda bedre!

For å utnytte reformens potensial bedre er det avgjørende at alle pasienter vet hvem som er manuellterapeuter i reformens forstand – slik at de kan oppsøke manuellterapeuter uten en forsinkende omvei om fastlegen. Slik kunnskap er det fremdeles mange pasienter som mangler.

La meg belyse problemet med et eksempel. En pasient kom til behandling for en uke siden med diagnosen psoriasisleddgikt – hun var utslitt og oppgitt etter å ha tilbrakt en halv arbeidsdag på et legekontor for å få henvisning til behandling. Legespesialisten hun hadde vært hos tidligere, hadde fortalt at hun trengte rekvisisjon fra lege for å få gratis behandling hos fysioterapeut og (sitat) ”alle manuellterapeuter er jo fysioterapeuter”.

Andre samarbeidende parter er også usikre på hvem som er manuellterapeut i lovens forstand. Det er eksempler på at henvisninger til spesialisthelsetjenesten og sykmeldinger fra manuellterapeuter feilaktig er returnert.

Manglende entydig informasjon om forskjellene mellom manuellterapeuter og fysioterapeuter går åpenbart ut over pasientene og er (i sin ytterlighet) en trussel mot pasientsikkerheten.
Så lenge manuellterapeuter ikke får en særskilt autorisasjon som tydeliggjør hvilken tjeneste de kan tilby, bidrar myndighetene til en helt unødig forvirring om hvem som faktisk er manuellterapeut. Dette effektive, billige og ufattelig enkle virkemidlet benyttes simpelthen ikke.

Sosial- og helsedirektoratet har i 2005 foreslått at manuellterapeuter bør få spesialisttittel som fysioterapeut. Det vil etter vårt syn bare virke forvirrende for pasienten. For det første assosierer pasienten spesialisttittelen med spesialisthelsetjenesten som man nettopp trenger henvisning til. For det andre trenger man fremdeles henvisning for å komme til fysioterapeut, noe som altså ikke gjelder for å komme til manuellterapeut.

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Norsk handikapforbund har av ovennevnte årsaker støttet kravet om særskilt autorisasjon av manuellterapeuter.

Vi har gjennom årene ikke registrert ett eneste helsepolitiske argument for ikke å innføre dobbel autorisasjon av manuellterapeuter. Derimot har vi registrert embetsverkets prinsipielle motstand mot bruk av dobbel autorisasjon. En slik prinsipiell motstand kan ikke være avgjørende når den åpenbart vanskeliggjør realiseringen av Stortingets vedtatte helsepolitiske mål og setter pasientsikkerheten i fare. I en slik sammenheng må man legge avgjørende vekt på hva som er et hensiktsmessig virkemiddel for å realisere målene.

NMF ber om at komiteen medvirker til innføring av særskilt autorisasjon av manuellterapeuter.»

Hele det muntlige innlegget som ble holdt i komiteen 30.10.2008

Se også skriftlig innlegg sendt Helse- og omsorgskomiteen ang. statsbudsjettet