Forskrift om krav til helsepersonellattester

[2.1.2009] – 1. januar 2009 trådte forskrift om krav til helsepersonellattester i kraft. Forskriftens formål er å bidra til at helsepersonellets attester, erklæringer o.l. utformes på en måte som gir høy kvalitet og legitimitet.

Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l. ble fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. desember 2008 med hjemmel i helsepersonelloven § 15 fjerde ledd. Forskriften lyder slik:

§ 1. Formål
Forskriftens formål er å bidra til at helsepersonells attester, erklæringer o.l. utformes på en måte som gir høy kvalitet og legitimitet.

§ 2. Forskriftens virkeområde - definisjoner
Forskriften gjelder ved helsepersonells utstedelse av attest, erklæring o.l., jf. helsepersonelloven § 15.

Med attest, erklæring o.l. menes enhver skriftlig bevitnelse, bekreftelse, vurdering e.l. avgitt av helsepersonell som ledd i yrkesutøvelsen for å dokumentere helseopplysninger, helsetilstand eller behandlingsforhold knyttet til enkeltpasienter med formål å skulle benyttes overfor andre enn pasienten selv.

§ 3. Hovedregel
Den som utsteder attest, erklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv, jf. helsepersonelloven § 15 første ledd første punktum.

Attest, erklæring o.l. skal være korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet, jf. helsepersonelloven § 15 første ledd andre punktum.

§ 4. Innholdsmessige krav til attester, erklæringer o.l.
Attest, erklæring o.l. skal være så utfyllende og tydelige at formålet med attesten eller erklæringen oppfylles. Dersom helsepersonellet er i tvil om attesten eller erklæringens formål, eller hvilke opplysninger eller vurderinger attesten eller erklæringen skal inneholde, skal dette avklares.

Attest, erklæring o.l. skal blant annet inneholde følgende opplysninger dersom de er relevante og nødvendige for formålet:

a) Bakgrunn for attesten eller erklæringen, herunder formål og eventuelt mandat
b) Opplysninger om oppdragsgiver for eller mottaker av attesten eller erklæringen
c) Opplysninger om helsepersonellets relasjon til pasienten
d) Bakgrunnsopplysninger om pasienten, herunder identitet, bosted og nasjonalitet
e) Beskrivelse av rammene for eventuelle undersøkelser, herunder tid og sted for undersøkelser, bruk av tolk eller ledsagere
f) Beskrivelse av den dokumentasjon som ligger til grunn for attesten eller erklæringen, herunder redegjørelse for om dokumentasjonen har fremkommet fra helsepersonellets egne undersøkelser, fra pasientjournal, fra annet helsepersonell eller helseinstitusjon, om dokumentasjonen er innhentet fra eller fremlagt av pasienten eller andre
g) Beskrivelse av relevant helsetilstand og sykehistorie, herunder traumer, tidspunkt for debut, varighet, omfang, fysiske eller psykiske og sosiale følger hittil, tidligere uførhet, undersøkelser og behandling hittil, helseforhold før aktuell tilstand og medikamentbruk
h) Status presens, herunder funn ved samtale og klinisk undersøkelse
i) Supplerende undersøkelser som er gjennomført, herunder tester, prøver, strukturerte intervjuer o.l.
j) Vurderinger, herunder diagnoseangivelse i henhold anerkjent diagnosekodesystem
k) Konklusjon eller anbefaling, relatert til mandatet og med henvisning til relevante funn
l) Konsekvenser av vurderinger og konklusjon, herunder mulige eller anbefalte tiltak i form av behandling, oppfølging eller ytterligere utredning og undersøkelse
m) Signatur og nødvendig kontaktinformasjon, herunder sted og tid for utferdigelsen av attesten eller erklæringen, helsepersonellets navn og stilling, underskrift eller elektronisk signatur
n) Vedlegg og annen dokumentasjon, herunder tidligere utredninger, epikriser, laboratoriefunn osv.

Attest, erklæring o.l. skal utformes på en slik måte at det er samsvar mellom attesten eller erklæringens beskrivende del og de vurderinger som er foretatt, samt samsvar mellom vurderinger og konklusjon eller anbefaling.

Dersom det er knyttet tvil eller usikkerhet til attesten eller erklæringens faktiske grunnlag, vurderinger eller konklusjon, skal dette fremgå.

§ 5. Krav til opplysninger
Attest, erklæring o.l. skal inneholde alle opplysninger som helsepersonellet bør forstå er av betydning for mottageren og for formålet med attesten, erklæringen o.l., jf. helsepersonelloven § 15 første ledd tredje punktum.

§ 6. Begrensninger når det gjelder bruk av relevant informasjon
Helsepersonell skal gjøre det klart dersom attesten, erklæringen o.l. bare bygger på en begrenset del av de relevante opplysningene helsepersonellet har, jf. helsepersonelloven § 15 første ledd fjerde punktum.

§ 7. Habilitet
Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede attest, erklæring o.l., jf. helsepersonelloven § 15 første ledd siste punktum.

I attest, erklæring o.l. skal helsepersonellet opplyse om forhold som kan ha betydning for hans eller hennes habilitet.

§ 8. Krav til utforming
Attest, erklæring o.l. skal så langt det er mulig og forsvarlig utformes på en slik måte at de kan forstås av pasienten eller pasientens representant og mottakeren. Unødvendig bruk av faguttrykk bør unngås.

§ 9. Begrensninger i egen kompetanse
Ved utstedelse av attest, erklæring o.l. skal helsepersonell være oppmerksom på begrensninger i egen fagkompetanse. Dersom helsepersonellet er i tvil om eller usikker på egen kompetanse skal dette fremgå av attesten eller erklæringen.

§ 10. Samtykke
Attest, erklæring o.l. kan bare utstedes etter pasientens samtykke eller med hjemmel i lov.

Dersom pasientens samtykke til utlevering av opplysninger er så begrenset at en attest, erklæring o.l. vil gi et ufullstendig eller misvisende bilde, må helsepersonellet gjøre oppmerksom på at attesten eller erklæringen bygger på et avgrenset materiale, jf. § 6, eller avstå fra å utstede slik attest eller erklæring.

§ 11. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2009.

>> Lenke til forskriften på Lovdata