NFF ofrer manuellterapeutene i nytt takstutspill

[25.04.2010] NFFs sentralstyre anbefaler i et høringsdokument en takstmodell som ikke tar hensyn til at manuellterapeuter har annen kompetanse, annet ansvar og andre arbeidsoppgaver enn fysioterapispesialister og fysioterapeuter med A8- og A9-kompetanse.  Modellen tar «høyde for» at flere fysioterapigrupper skal bli primærkontakter uten at faglige forutsetninger og yrkesrolle er vurdert.

Myndighetene og NFF skal gjennomgå takstsystemet for fysioterapeuter og manuellterapeuter med sikte på å få et «enklere, bedre og mer fremtidsrettet system». I den forbindelse har NFFs sentralstyre anbefalt en takstmodell som har vært sendt på høring i organisasjonen.

Hovedelementer
Høringsdokumentet er vedlagt,  se her. Hovedelementene i modellen er:

-          Undersøkelsestaksten fjernes.

-          Fysioterapeuter med forbundsintern spesialistkompetanse, fysioterapeuter med A8- og A9-kompetanse og manuellterapeuter i henhold til forskrift, skal ha like takster. Det tas ikke hensyn til hva slags kompetanse, ansvar og arbeidsoppgaver de ulike gruppene har.

-          Manuellterapeuters særskilte faglige tilbud og medisinske ansvar skal heretter bare dekkes av L-takstene.

-          Flere fysioterapigrupper skal bli «primærkontakter». 

-          Honorering skal baseres på tidsbruk i direkte kontakt med pasienten. Annet nødvendig arbeid dekkes bare i begrenset grad.

-          Overlapping av pasienter skal ikke forekomme. (Hindrer honorering av arbeid utført av hjelpepersonell).  

-          Selve innholdet i behandlingen påvirker i mindre grad honoreringen.

-          Investeringer for å kunne drive bedre faglig, sikrere og i henhold til pålegg fra myndighetene (eksempelvis ultralyddiagnostikk, Helsenett mv), skal ikke honoreres.

Angrep på manuellterapeutreformen
NFF retter med dette et massivt angrep på rettighetsreformen. De sier med dette klart fra at forbundet ikke ønsker at manuellterapeuters rolle skal honoreres særskilt. Dette til tross for at Stortinget har pålagt manuellterapeuter krav og ansvar som skiller manuellterapeuter markant fra fysioterapeuter, inkludert de forbundsinterne spesialistene. 

NMF mener helsepolitiske mål må være styrende
Norsk Manuellterapeutforening har ingen innvendinger mot at flere yrkesgrupper får utvidete rettigheter. Forutsetningen må imidlertid være at helsemyndighetene vurderer det som hensiktsmessig, og at nye grupper dokumenterer at de har nødvendige faglige forutsetninger for å kunne utføre de nye oppgavene på en forsvarlig måte slik manuellterapeutene har gjort. Dette ser NFF bort fra. De mener ordningen som manuellterapeutene har, må utvides til å gjelde alle fysioterapeuter med spesialistkompetanse (se her, tredje siste avsnitt).  

Mange av de interne spesialistgruppene i NFF har uten tvil god kompetanse på å behandle og følge opp ulike pasientgrupper. Felles for disse er imidlertid at diagnosen er stilt på forhånd av andre. Å være primærkontakt forutsetter at man selv stiller diagnosen og at man har kompetanse til dette gjennom utdannelsen.  Selv om grundig klinisk undersøkelse av muskel- og skjelettsystemet har hatt en sentral plass i manuellterapifaget i mange år, måtte vi gjøre betydelige tilpasninger i utdannelsen for å kunne fungere som primærkontakter. I tillegg måtte rollen prøves ut i praksis i Henvisningsprosjektet, som også ble evaluert av SINTEF og myndighetene.

Denne grundige fremgangsmåten hopper NFF bukk over når det gjelder de andre gruppene, og deres politiske agenda er derfor uten noen fornuftig helsefaglig forankring.

Undersøkelsestaksten fjernes
Reformen av 1.1.2006 ga pasienter direkte adgang til manuellterapeuter. Da Stortinget frafalt kravet om legehenvisning, fikk manuellterapeutene selv det diagnostiske ansvaret. Når NFF nå går inn for å fjerne undersøkelsestaksten vår, betyr det at selve bærebjelken i reformen angripes. Manuellterapeuters undersøkelse innebærer et selvstendig ansvar for diagnostisering og for- og etterarbeid langt ut over ordinær behandlingsvirksomhet.  NFF ønsker tydeligvis ikke å stimulere til diagnostikk og undersøkelse, men at manuellterapeutene skal gå tilbake til en ren behandlerrolle i likhet med de forbundsinterne fysioterapispesialistene. Helsepolitisk er dette et elendig forslag fordi det vil forringe tilbudet til pasientene. For utøvende manuellterapeuter vil det være et stort faglig tilbakeslag.  

Feil om L-takster
NFF legger i høringsdokumentet til grunn at

primærkontaktfunksjonen per i dag blir ivaretatt av L-takstene.

Dette er en ren misforståelse og dokumenterer i beste fall at NFFs kunnskap om manuellterapeutenes primærkontaktordning er sterkt begrenset.  Faktum er at den mest benyttede L-taksten (L1: 14 kroner) ikke dekker de direkte kostnadene forbundet med å sende en enkelt sykmelding til NAV med kopi til fastlegen.  Kostnader forbundet med skriving av henvisninger, mottak og behandling av prøvesvar, telefon til pasienter for å informere om prøvesvar, akuttilgjengelighet i klinikken osv., omfattes ikke av L-takstene overhode.  

NFF uttaler at man vil ha «innflytelse på L-takstene», som i hovedsak er de samme som legene har. Dette er takster som ikke er gjenstand for forhandlinger, men som fastsettes av departementet. Det er ingen realistisk utsikt til at det som «tapes» i ordinære takster vil bli kompensert gjennom L-takstene. NFFs linje vil derfor med stor grad av sikkerhet føre til en dårligere ordning for manuellterapeutene.

Tar fra manuellterapeuter
NFFs modell skiller mellom «fysioterapeuter» og «spesialister». Alle spesialister, herunder manuellterapeuter etter forskrift, skal som nevnt honoreres likt. For å få til denne utjevningen innenfor «potten», må manuellterapeutenes inntekter relativt sett gå ned.      

Vi er dertil redd for at den foreslåtte spesialisttaksten vil hindre uttelling for fremtidige etter- og videreutdanninger utover manuellterapeututdanning. Manuellterapeuter som for eksempel blir spesialister i barnemanuellterapi eller idrettsmanuellterapi, vil ikke kunne få tilleggsuttelling. Den foreslåtte modellen gir ingen incitamenter til faglig utvikling utover et visst nivå, og begrenser karrieremulighetene.  

Kombinasjonsbehandling trues
NFF foreslår at alle pasienter, også honorarpasienter, skal betale egenandel for gruppebehandling og veiledet trening. Disse behandlingsformene er en del av kombinasjonsbehandlingen som manuellterapeuter tilbyr. Kombinasjonsbehandling har dokumentert god effekt. NFFs forslag rammer den aktive delen av denne nyttige behandlingen, og kan føre til at honorarpasientene velger denne delen bort.

Pasientrelatert arbeid begrenses
NFF foreslår å begrense adgangen til å få honorar for «pasientrelatert arbeid» som ikke er behandling. Det er forstemmende at NFF vil skrinlegge det legitime kravet om honorar for alt nødvendig pasientrelatert arbeid, enten det gjøres av terapeuten eller hjelpepersonell.

Fastlønnssystem
NFFs avtale med myndighetene i fjor om å innføre en ny finansieringsordning var første skritt for å lenke privatpraktiserende terapeuter til et «fastlønnssystem». Avtalen har vært så massivt kritisert at myndighetene neppe vil iverksette den fullt ut. Nå ser det ut som om NFF allikevel, helt frivillig, vil ta ytterligere skritt i retning av et fastlønnssystem. 

NFFs forslag dreier seg derfor ikke bare om forenklinger, men om å innføre et system med «timelønn» for privatpraktiserende. Det gir ingen impulser til variasjon i praksisen og ingen mulighet for vinklinger og prioriteringer. I forhandlingssituasjonen oppmuntrer systemet kun til en diskusjon om prosenttillegg, ikke fag. Og viktigst av alt, når utviklingen av faget på denne måten ikke stimuleres, går det automatisk ut over pasienten gjennom dårligere behandling.

Konklusjon
Samlet sett er dette takstforslaget et angrep på manuellterapien og viser med all tydelighet at Norsk Fysioterapeutforbund verken kjenner eller taler manuellterapeutenes sak. Tvert om går de langt i å ofre det manuellterapeutene har oppnådd gjennom målrettet fagutvikling, i en kamp for andre grupper.

NFFs sentralstyres forslag til ny takstmodell